Aikido er en kampkunst som øver sinnet så vel som kroppen.
Aikido ble grunnlagt av Morihei Ueshiba (1883- 1969). Aikido er ikke et kampsportsystem, men en metode for å utvikle og forbedre seg selv som person. I følge Morihei Ueshiba er ikke det endelige målet med Aikido å overvinne andre, men å overvinne sine egne negative sider og ulike "sperrer".
Ueshiba hadde i mange år studert en rekke skoler innenfor såkalt tradisjonell japansk kampkunst, først og fremst Daito Ryu Aikijutsu under Sokaku Takeda sensei. Han studerte også andre skoler som spesialiserte seg på bruk av sverd, spyd eller våpenløs teknikk.
Ueshiba benyttet denne kunnskapen og sin dype spirituelle og åndelige tilnærming for å skape en unik form for budo han kalte Aikido.
Ai - representerer balanse og harmoni mellom to mennesker (utøvere)
Ki - er den kraft eller energi som finnes i og omkring oss
Do - er et symbol på den vei som er i øyeblikket, og som leder oss til erkjennelse av hvem vi er, vår menneskelighet
Teknikkene i Aikido er i hovedsak basert på sirkulære bevegelser, og handler rent fysisk mer om total kroppsbeherskelse enn kondisjon og styrke. Teknikkene går ut på å uskadeliggjøre motstanderen ved låsing eller kast, uten å påføre skade.
Aikido legger ikke vekt på fysisk styrke hos utøveren, men utnytter angriperens kraft, bevegelsesenergi og intensjon (ki) til eget forsvar. I stedet for å møte kraft med kraft avverges angrepet, det gjøres en balansebrytning og motstanden og intensjonen ledes i den retning man selv ønsker.
Fallteknikk er en meget viktig del av aikidotreningen og den gjør samtidig at man blir smidig og myk.
Det er ingen turneringer og konkurranser i Aikido. En av grunnene til at man ikke konkurrerer er at da kan man trene på svært farlige teknikker uten å risikere liv og helse. For å lære aikidoteknikkene må man i stedet samarbeide med sine treningspartnere innenfor sine egne og de andres evner og nivå.
Den som begynner å trene Aikido merker fort at det ikke finnes snarveier for å bli god.
Man får ikke markert seg som dyktig gjennom å vinne over andre, men gjennom å vinne over seg selv. Og den kampen varer hele livet. Man kan bestandig bli litt bedre, og det er alltid nye aspekter ved aikido som man blir oppmerksom på, uansett hvor lenge man har trent.
For Ueshiba, grunnleggeren, var Aikido en vei til spirituell oppvåkning og forståelse av verden. Vi, selv om vi ikke vier hele livet vårt til trening av Aikido, kan også finne verdier i treningen ut over det rent fysiske. Fordi treningsformen i begynnelsen betinger samarbeid fra begge parter, også fra den som blir kastet, lærer vi mye om relasjonen til andre mennesker. Vi må legge bort vårt ego og vilje til å kontrollere, og jobbe sammen med partneren for å oppnå et felles gode. Da vil begge få utbytte av treningen og vi kan vokse både som utøvere og som mennesker.
Aikidoens prinsipper kan benyttes som basis for konfliktløsning. Ved å ta et nytt ståsted og ved å koble oss til andre menneskers intensjoner og følelser kan vi ta grep for å lede begge parter inn i en løsning av konflikten, uten å skade hverken den andre eller oss selv i prosessen.
Det er viktig å være klar over at treningsformen legger opp til langvarig trening av Aikido. I dette ligger også valget om å være tro mot noe over tid - å dedikere sin tid, sin sjel og sin kropp til noe varig. Som en motsats til mye av vår tids "hurtiglæring" og "instant whatever" er trening i Aikido noe vi må holde på med lenge for å forstå.
Aikido en treningsform som passer de aller fleste uavhengig av kjønn, alder, religion og fysikk. Aikido utvikler sinn, senter, fokus og tilstedeværelse og samtidig koordinasjon, kondisjon og timing på et nivå som lett kan tilpasses den enkeltes behov. Gjennom denne treningen vil man få utbytte av Aikido også i det daglige liv, i jobb- eller familiesituasjoner.